Bøyer meg i støvet...

For alle alenemødre med flere barn!

Alenemor har jeg jo jammen testa ut selv, men det å være alene med ett barn er jo som en ferie i forhold til to.

Mye har nok det at jeg jo ikke ER alenemor, derimot gressenke å si på saken.
Jeg vet jo at om to dager så er mannen hjemme og alt tilbake til normalt.

Gutta har vært eksemplarisk, lillekongen har jo sine sterke meninger selvfølgelig, vi snakker tross alt om lillekongen. Alikevel, sånn bortsett fra at en av pappaens tannbørster nå er kommet ned på stuen. Til en hverdag hvor den til stadighet blir beordret under vannstrålen på kjøkkenet, før den får koooose sammen med lillekongen foran tv'n, så har han ikke de store raserianfallene heller. Han bare mener sterkt om det meste. Veldig aldersriktig denne lille engelen vår ja. Ingen fare for at han ikke skal komme opp og frem i livet.

Storekongen har hatt en tøff uke, vi er så utrolig STOLT over gutten vår, og at han holder hodet høyt, og går på etter en heller trasig opplevelse forrige uke. Mobbing er noe helt forferdelig, og jeg blir helt sjokkert over hvor ONDE barn egentlig kan være.

Den lokale skolen ble ikke min store favoritt et øyeblikk heller, men nå ser de ut til å ha kommet på bedre og mer matnyttige tanker, desverre etter trykk fra to sinte foreldre. Det SKAL ikke være nødvendig i et land hvor det stadig prates om null toleranse på mobbing.

Heldigvis har vi en reflektert gutt, som forteller om ting hjemme, og som klarer å sette ord på ting, takk å pris.
Nå ser vi fremover, og krysser fingrer for at den er lysere enn de to siste ukene!

På lørdag kommer jo far i huset også hjem, etter en liten svipptur til Kina av alle sider av jorden. Det blir fantastisk godt å ha han hjemme igjen, så kvalmende avhengig som fruen er av sin mann, satser på at det er lenge til neste svipptur til andre siden av jorden:)

Prinsessen vokser stadig, og vi har vært en liten tur på kontroll også for en ukes tid siden. Alt bra med mor (bortsett fra we all know what) jern har jeg lager som jeg nok kan dele med et annet menneske av, og ellers ar alt finfint.

Hjertelyden var derimot en annen historie, for INGEN hadde spurt prinsessen om HUN ville lyttes på, så det var et par slag, før det kom et plopp, og borte var hun. Etter flere forsøk med den lille dopleren måtte jordmor til med den stoore maskinen, og fikk da, så aller hurtigst hørt en fin rytme, som jordmor godt kunne si seg enig i å være prinsesselyd, ikke prins.

Prinsessen har også blitt så sterk at hun nå fint klarer å jobbe kraften gjennom morkaken som ligger i veien, så nå er vi på dunk flere ganger om dagen, herlig å endelig kjenne henne jevnlig! <3


Nå kaller sofaen og tvn, før det blir natt.

IKKE MOBB folkens, det er det mest feige som finnes!!

Godt nytt år!

2012...

Året jeg blir 3 barnsmamma...

Det å få barn er igrunn like skummelt uansett om man har gjort det før.

Det er kjempespennende, som en utrolig fengende bok, bare at du ikke kan sniklese siste side. Det er ikke mulig å snike seg til å få vite akkurat når babyen kommer, og ikke minst hvem det er som kommer.

Fra før har vi jo to veldig like, men samtidig veldig ulike konger allerede. Det tyter personlighet ut av ørene på begge to, og hverdagen inneholder mye latter. Det er nok ingenting som er så underholdende som å ha barn. Helt fantastisk, mer som travelt, og så berikende!

Skal tro hvordan lille frøken dronning blir. Jeg frykter hun får enda mer personlighet enn de to vi allerede har. Det vil jo bety veldig mange flotte øyeblikk, og mange "hvorfor gjør hun det, hva kan vi gjøre for å gjøre ting bedre" oss tjenerne mellom på kveldstid.

Har kommet på riktig side av halveis også nå, og jeg begynner å innse at det kommer enda en baby om ikke så lenge. Dronningen har fikset det slik at morkaken ligger foran, så vi har ikke så mye kontakt enda, noe som jo har vært med på at dette har blitt litt mindre virkelig enn med kongene, men nå innser jeg det, sakte men sikkert.

Første sparket kjente jeg natt til nyttårsaften, lillekongen våknet med et hyl, som nok satte kroppen min i skikkelig arbeid siden jeg lå rett ved siden av og sov. DET likte ikke dronningen, så da kom det to reale spark, ikke slike myke dult jeg har kjent til nå.

Jeg frykter temperamentet, frykter... 

Svangerskapet har vært noe annerledes enn med guttene, en ting som mangler denne gangen er halsbrann. Guttene ga meg godt med halsbrann, og kom ut med mye hår begge to. Skal vel komme en baby UTEN hår nå når jeg faktisk KAN sette en sløyfe i håret. 

2012 folkens, et spennende år, jeg gleder meg!

Mitt vakre familiesmykke som jeg fikk med mannen til jul

God jul alle sammen!

Her har det vært bra stille siste tiden.

Vi har hatt innholdsrike dager på sitt vis nemlig, både kjekke ting og mindre kjekke ting.

20 desember var vi en tur på UL, og hilste på lillesøster i magen, om det nå blir som UL frøkna påsto.
En ting er å se en tut, noe annet er mangelen. Magefølelsen har derimot vært jente hele veien, så vi satser på at det kommer en lillesøster til våren.

Navnet har lillesøster allerede fått, som begge sine brødre var det bestemt lenge før UL. Navnet har hun "valgt selv" i uke 9 ca, akkurat som største storebror, som også bare måtte hete det han heter fra uke 12.


Formen på fru ruger er egentlig veldig grei, dette bekkenet som ikke er dugenes til noe er jo seg selv likt, og fjusker litt nå og da.

Helgen før jul dro eldstemann nemlig en tur til sunnmøre og passet på å plukke med seg tantens magesyke hjem. Onsdag før jul slo svineriet til i heimen, og enda er ikke mannen som var den som startet helt frisk.
Hun med bekkenløsning var da den som gikk klar, og som måtte stelle de syke og lage jul, men jammen ble det ikke jul dere. Det såg mørkt ut på pittelillejulaften, da var jeg nær på å avlyse, men ER man julegal så er man julegal, null problem å hente frem et gir til igrunn.

Nå er derimot de mest travle dagene ferdig, vi har kosa oss med god mat, herlig familie på besøk og utrolig flotte pakker! Nyttårsmaten slipper frøkna heldigvis å lage, så nå har skuldrene senket seg og bekkenet gått til streik. GOD JUL! <3

Jeg kunne ikke VENTE med å bli voksen...

Flere som husker den "bare vent til JEG blir voksen, DA skal jeg BARE gjøre ting som er MORO!" tanken som ofte stakk innom i tenårene?

Jeg VET dette ikke var det jeg fantaserte om, men sånn er det vel...

Lykken ved å endelig være voksen å gjøre "bare det jeg vil" er at den stoooore haugen med rene klær bestemmer at det ER fantastisk moro å bruke en halv formiddag på å brette klær.

Hipp hurra for "å være voksen"

Published with Blogger-droid v2.0.2

Ny leieboer...

Min herskaplige villa, med svømmebasseng, tennisbane og egen park er atter engang utleid.

Leieforholdet kom noe brått på, kontrakten var IKKE undertegnet før villaen plutselig ble invadert av morgenkvalme, enormt behov for søvn, og et bekken med gangvansker.

Ops, kan man vel si, eller som vi gjør hos oss: Ojsann.

Ojsann har nå bodd i 17 uker GRATIS i villaen, med alt inkludert, og det har virkelig vært en utfordring å sette pris på, spesielt om natten.

Ojsann har nemlig passet på at når lillekongen våkner om natta så PØSER ojsann på med kvalme og andre herlige følelser, slik at jeg ikke får sove, noe som da selvfølgelig trigger mer kvalme.


Ojsann syns i tillegg dette er MYE morsommere enn både storekongen og lillekongen, og holdt denne oppførselen ved like helt til uke 16, utroooolig frekt må jeg bare si. Takknemlighet må tydligvis tillæres ved utgang av leiekontrakt...

Nå derimot har ojsann skjønt at villaen bare er en mellomstasjon, og at det som kommer etterpå er EIEREN av overnevnte villa, så nå har kvalmen reist sin vei, og vi har kun det trivelige selskapet av et bekken som ikke var konstruert for å bære frem barn, ihvertfall ikke tre stykker.

Villaen er 100% sykmeldt, noe den har vært siden uke 5, og krykkene står klar på vaskerommet når ojsann finner det for godt å pøse på med litt ekstra hormoner, eller villaens eier glemmer seg litt. Her må vi nok ta skylden begge to.

Første jordmortime er unnagjort, og jammen ble ikke det en rørende og tårevåt affære. I det doppleren ble lagt inntill villaen lot nemlig ojsann oss få høre 138 nydelige hjerteslag i minuttet. I det øyeblikket var den vordende mor solgt, og alle plager var tilgitt.

Nå er det bare å kose seg videre fremover mot april/mai, vi venter jo i spenning på om Ojsann trives litt bedre i villaen enn sine kongelige brødre som flyttet før avtalt utflyttedato, i henholdsvis uke 37 og 36.

Dårlig planlagt...

I går var vi i Olavshallen på humoraften. Spiste på Egon først og kosa oss skikkelig. Utrolig deilig med kjærestetid av og til. Guttene kosa seg hjemme sammen med farmor. Rett og slett en vinn/vinn situasjon for alle sammen!

I dag våknet jeg derimot opp til en hals som var vel hjertelig til stede, og har tilbrakt hele dagen fult påkledd, men alikevel hutrende i sengen under dobbeltdynen.

Har nå forflyttet meg ned i godstolen, med strikketøy og en kopp te. Fast bestemt på at paracet, hostesaft og god gammeldags overseelse skal fjerne ulumskhetene før de virkelig slår rot.

I kveld kommer nemlig lillesøster og pappa på etterlengtet helgebesøk, og jeg har ikke tid til å bli syk!

Published with Blogger-droid v2.0

Vår sista dans...

Jeg har for første gang på flere år (sjokkerende å innse) endelig fått helt totalt dilla på en sang.

Jeg elsker at WIMP har repeat-knapp, og nyter å høre sangen om igjen og om igjen...

Jag vet vad som måste göras
Ändå sitter jag kvar här
Och det skrämmer mig att jag kan nå dig var du än är

Och om jag behöver förklara
Den skugga som vilar i tiden
Förstör inga minnen, du vill inte se mig såhär

Men jag vet att jag döljer en sanning
Att väntan inte leder någonstans
Jag vet att jag måste ta steget ur vår sista dans

Jag vet vad som måste göras
Ända sitter jag kvar här
I ett sista kapitel som jag har förälskat mig i

Jag försöker att strida mot känslan
Men den är rädd och den spelar ett spel nu
Jag får för mig att jag kan va kvar men vet inte hur

Men jag vet att jag döljer en sanning
Att väntan inte leder nånstans
Jag vet att måste ta steget ur vår sista dans

Jag vet vad som måste göras
Ändå ligger du kvar här
Och jag hoppas du sover, jag smeker dig lätt om din hals

Jag vill inte spara min längtan
Jag har tänkt men aldrig fått tala
Så feg att jag viskar du hör säkert ingenting alls

Men jag vet att jag döljer en sanning
Att väntan inte leder nånstans
Jag vet att jag måste ta steget ur vår sista dans

Ja, jag vet att jag döljer en sanning
Att väntan inte leder nånstans
Jag vet att jag måste ta steget ur vår sista dans

Älskling hör på, jag tar steget ur vår sista dans

Melissa Horn.